Nordsjørittet 2012: En forsvunnet sykkel og fantastiske egersundere!

11 Jun

Lørdag 9. juni 2012: ”Var det en rød damesykkel med en stor gullfarget ringeklokke på”, sa vakten i innkjørselen til veistasjonen i Egersund.”Ja. Sykkelen er ni år gammel, men ringeklokken er japansk og helt ny,” svarte jeg. ”Det var en flott ringeklokke, men sykkelen var ikke merket så sjåføren tok den med tilbake på traileren”, fortsetter vakten. Åh, nei! Skal jeg ikke få delta i Nordsjørittet? Jeg hadde gledet meg til dette for tredje året på rad.

Etter utallige leterunder på parkeringsplassen denne lørdags formiddag, blant syklister og andre trailere, måtte jeg til slutt gi tapt.

Konklusjonen var at jeg i iveren kvelden før løpet hadde sendt sykkelen med feil trailer, med feil bedrift, samt latt være å merke sykkelen med startnummer. Trippeltabbe! Dette var for øvrig en bedriftsorganisert transport og hadde ingenting med Nordsjørittets transportopplegg å gjøre.

Første etappe: Veistasjonen – Egersund sentrum

Hvordan skulle jeg skaffe meg en sykkel for å gjennomføre løpet? Det var det store spørsmålet. En telefon til Erik Johan Sæbø i Spinn sykkelshop i Sandnes var en god start. Han oppfordret meg til å prøve to sportsbutikker i Egersund og høre om de hadde lånesykler. God plan, tenkte jeg.

Det er noen kilometer å gå fra veistasjonen i Egersund til sentrum. Å haike med sykkelutstyr og hjelm, midt på dagen, må vel være tillitsvekkende? Det gikk allikevel en stund før noen stoppet. De fleste bilene var allerede fylt opp med både sykler og syklister. Til slutt stoppet et ektepar fra Egersund. De var på vei til byen.

På turen fortalte jeg om mine to sykkelvenninner som nå var godt i gang med løpet. Vårt felles mål var å komme under fem timer.  Jeg fikk høre om gården ikke langt fra byen som den ene sønnen nå hadde overtatt. Selv hadde de to sønner som syklet Nordsjørittet. Det måtte noen ”sykkelforeldre” til for å stoppe for en haiker med sykkelhjelm og til å forstå min fortvilelse over en mistet sykkel.

Andre etappe: Fra sportsbutikk til sportsbutikk

Jeg fikk heldigvis skyss helt fram til første sykkelbutikk. Der hadde de mange sykler. Men ingen til låns. I neste sportsbutikk i sentrum måtte jeg stille meg i kø. Det var tre Norsjøritt-syklister foran meg i køen. Den ene fikk nye dekk. En annen kjøpte både regnjakke og løse sykkelbein, enda det ikke regnet,  men det er jo ikke kjekt å fryse. Den tredje skulle ha solbriller fordi kona hadde tatt hans med tilbake i bilen. Problemet var bare at han ikke hadde penger til solbrillene. Syklister har som oftest verken lommebok eller penger. Ekspeditøren var grei og mannen fikk solbriller mot å betale senere.

Så var det min tur. Jeg ønsket en lånesykkel. Hva? Lånesykkel? Nei, det hadde de aldri hatt. Jeg skjønte fort at mitt spørsmål toppet dagen i forhold til merkelige henvendelser fra rittdeltakere. Særlig da ekspeditøren ropte spørsmålet mitt med litt latter i stemmen til han som arbeidet i mekkebua – helt på andre siden av butikklokalet. Det er mange løgne syklister!

Siste sjanse var Spinn-teltet i målområdet. Kanskje de har en komplett sykkel og ikke kun sykkel i deler? Det hadde de ikke.

Tredje etappe: Egersund sentrum – togstasjonen

Jeg begynte å innse at slaget var tapt. Vårens timer med spinning, utetrening og sosialt samvær var altså helt fånyttes. Jeg fikk finne togstasjonen. Men hvor var den? Et  spørsmål til en tilfeldig forbipasserende avdekker at jeg går fullstendig i feil retning. Jeg må snu helt om og gå ned i målområdet igjen. Snakk om å strø salt i sårene! Med hjelmen fortsatt godt plantet på hodet og med sykkelsko begynte jeg vandringen mot toget.

Fjerde etappe:  Egersund sentrum – Nyveien

”Ordnet det seg? Har du funnet en sykkel?”, sier en mild stemme plutselig. Det er damen som jeg for over en time siden hadde haiket med fra veistasjonen. Jeg måtte innrømme, nok med stor fortvilelse i stemmen, at det hadde jeg ikke og at jeg er på vei til toget. Hun forteller at en kamerat av sønnen har så vondt i ryggen at han ikke kan sykle Nordsjørittet i år. Kanskje jeg kan låne hans sykkel?

Kameraten viser seg å være på lørdagshandel i sentrum, men han skal tenke på saken. Det er jo ikke bare lurt å låne sykkelen sin ut til en vilt fremmed dame fra Sandnes. Han ringer opp igjen etter en stund og vil komme forbi i bilen. Jeg venter i spenning sammen med damen fra haiketuren. Der kommer han. Jeg er tydeligvis ”godkjent” og jeg setter meg inn i bilen. Endelig, jeg øyner et håp om å få sykle Nordsjørittet allikevel.

Det er konas sykkel som blir løsningen. Jeg fester startnummer mens min redningsmann ringer til en av de rittansvarlige i startområdet. Han klarerer at det er greit at jeg starter ca. to timer etter planlagt start. Jeg kan til og med snike meg inn i puljen som står klar ved startstreken.

Det bærer raskt av gårde til Spinn-teltet for en setejustering. Jeg er på vei!

Fjerde etappe: Nordsjørittet!

Da er jeg i gang. Ett minutt til start. Jeg er så veldig glad. Nå gjelder det å bli kjent med sykkelen, gir og bremser slik at jeg vet hvor jeg har den. Uups, girene fungerer ikke helt, men bremsene er i orden. Dekkene glir godt på grus og i ulendt terreng, men på asfalt er det en ny opplevelse for meg som er vant med hybridsykkel. Dette føltes jammen mye tyngre!

Hadde noen spurt meg i Tubakken hva jeg tenkte på – så var det ikke den tunge bakken og ikke tørstedrikker i målområdet! Det jeg tenkte mest på var hvor glad jeg var for en lånt sykkel  og på snille egersundere! Hvor fantastisk hjelpsomme folk kan være og hvor lykkelig jeg var som kunne sykle til Sandnes i Nordsjørittet.

Femte etappe (søndagen): Retur Sandnes – Egersund

Vasking av sykkel og klargjøring for ny Egersundtur. Denne gang med sykkelen bak i bilen. I løpet av lørdagskvelden hadde jeg kontakt med egersunderen og fikk navnet både på utlåner (Kjell Inge) og den snille damen fra haiketuren (Marie).

Søndag ettermiddag ble det en god sykkelprat med Kjell Inge i Egersund. Etterpå bar det til Marie og mannen som bor på et fantastisk sted i utkanten av byen. Uten Marie og Kjell Inge hadde det ikke blitt noe Nordsjøritt for meg dette året. En stor takk til begge to var på sin plass!

Det gjør heller ingenting om jeg roter bort sykkelen igjen. Kjell Inge sa at jeg gjerne måtte komme tilbake og låne sykkel neste Nordsjøritt også!

Den nye messignbjellen fra Crane Japan ble den behørig montert og tatt bilde av kvelden før Nordsjørittet. Sykkelbjellen var håndbåret fra USA av en venninne tidligere samme uke.

Oppdatering 13. juni: Sykkel er i dag returnert til Sandnes! Tusen takk for hjelpen til Sterling Kveite, som var bedriftslaget jeg syklet med.      Og forresten. Rekorden fra i fjor ble slått. Tiden min ble 4:51:52, 17 minutter raskere enn i fjor!

Advertisements
%d bloggers like this: