Va det du? Rekk opp hånnå adle så sa eller meinte det! Nå e det faktisk sånn at me har ett lokalt bryggeri i Stavanger, i Hillevåg. Det hette Lervig. Det har vært i Hillevåg siden Tou bryggeri blei kjypt av Ringnes i 2003. Det va for atte dorr va någen så i 2003 sa at di ville ha ett lokalt bryggeri. Nå kan du ta ner hånnå!
Nå kan du tenka øve korr mange gånge du har kjyppt flaske eller boksa med øl fra Lervig. Har du aldri kjyppt? Men du sa jo at det va bra med et lokalt bryggeri! Har du aldri hørrt om det jedna? Studentane i markedføring på BI fekk hørra om dette bryggerie i enn skuletime om markedskommunikasjon. Der og då bestemte di seg for at dette må onnersøgas nærmare.
BI-studentane introduseres for bryggerfaget (Foto: Uy Bui)
Enn litt kalle dag i januar tog di ud te bryggeriet i Hillevåg. Omvisning og presentasjon av bryggeri og produktå stod på programme. La osse hørra om det så sjedde me bryggerie
i begynnelsen…
Lervig lagde i 2003 någe øl så ikkje va så veldigt godt, syns mange. ”Off då”, sa di, ”va det så lurt med et lokalt bryggeri alligavel?” Då vil eg spørr om dorr e någe så kan lagas verre enn Tou-ølet? Det va någe tynnt skvip, itte mi meining, uden aroma og uden spenning. Eg trur at ølet fra Lervig blei forventa å ver bedre enn Tou sitt. Når det ikkje va det – så blei det karakterisert så ”ringt” (= dårlige smag). I bejynnelsen smakte ikkje ølet godt, di fekk ikkje sellt så møje og di tjente ingen penga heller.
Startponktet for ølbrygging: Bygg (eller aent kådden) for å laga malt. (Foto: Uy Bui)
i midten…
Lervig ga seg ikkje. Dorr va jo så mange så egentlig ville ha ett lokalt bryggeri, men di måtte laga ett møje bedre øl. Og så måtte di få det ud i butikkane så adle i heila Rogaland konne kjøba ølet.. Som sagt – så jort.
produktå
Itte ei stonn ansatte de enn amerikaner, Mike Murphy, så e skikkeligt goe bryggar. Mike va omvisar for BI-studentane ronnt i bryggerie. De fekk te og med smaga på et par veldigt spesielle øltypa så han har lagd te spesielle anledninga.
Maen e jo et sjeni. Di seie så i Italia og. Han har vært ølbryggar i heile verden. Då han hadde en jesteopptreden på det gamla bryggeriet sitt i Italia så sa di at det va liga stort så om Madonna sko spela på det lokala fodballaget dires. Ka syns du? Og han lage alså øle te Lervig nå! Mange sorta med mange smaga.
Sjeniet. Han så lage adle di goe smagane. (Foto: Uy Bui)
distribusjonen
E det sånn at du ikkje finne øle i buttikken? Det kan stemma. Av å te må du spørr itte det – mange gonge! Når mange nok spørr, mange nok gonge, så blir det någe så me kalle for ”ittespørsel”, og då kan det ver atte buttikken tar det inn i hyllene. Men stort sett ikkje før! Sånn e det bare her i Norge. For dorr e fira store kjeder så bestemme alt om ka me ska få i butikken. Di vil bare sella det de kan tjena penga på – fra fysste dag. Derfor må adle så rekkte opp hånnå spørr itte Lervig øl i buttikken eller på polet. Men Lervig har ganske bra spredning allerede.
Klar for utsendelse te butikkane (Foto: Uy Bui)
prisen
Det e visst ikkje særligt dyrare enn aent øl. Eg har null øvesikt øve ølprisane egentlig. (Eg ska bare be maen handla Lucky Jack neste gong han kjøbe øl!) Det e klart at når Lervig har konkurranse med svere nasjonale og internasjonale ølmerke (dorr e hondrevis av di) så kan di ikkje sella øle sitt så møje dyrare enn di andre. Men litt må du jo konna betala for å få et lokalt øl. I hvertfall sånn atte di klare å driva bisnissen. Det må jo adle så rekte opp hånnå forstå.
Produksjonsområde hos Lervig (Foto: Uy Bui)
reklamen
«Det e vel kje vits i å besøga et bryggeri så ikkje enn gong kan kommunisera te markede», sa sønnen min. «E det ikkje kommunikasjon du lere om på BI?»
Det e jedna derfor du ikkje har hørrt om Lervig og adle de forskjellige ølsortane di har! De e jo kje lov i Norge te å reklamera for øl. Så då må Lervig ver kreative. Di e vertfall volsomt glae for at sosiale medier har så store plass i live te folk. Særligt te di så lige øl. Og sikkert te di så rekkte opp hånnå og. I sosiale medier e det nemligt fritt fram å snakka om øl, spre rykter og informera om ka så røre seg i forhold te temae.
Og så kan di organisera besøg fra bedrifta fra heila lanne, og organisera «teambuilding» med ølsmaging – og det e jo enn form for markedsføring. De har allerede sju besøg på planane for februar.
Å vinna øltesta e nok den beste reklamen av adle. Lervig vannt julaøltesten te Dagbladet for beste butikkøl i 2011. Sånne øltesta e dorr mange av og de priorieres høgt av bryggerie.
Enn ekta iddis te inspirasjon (Foto: Uy Bui)
langt fra slutten – enn nye bejynnelse…
Egentligt så oppleve Lervig enn nye bejynnelse akkurat nå. Di bejynne å gå i pluss. Litt hjelp te desain og kommunikasjon har di fått fra ett reklamebyrå så hette ProContra (uttales: prokåntra). Di ligge i Stavanger di åg. Di har hjolpe Lervig me nye etiketta på flaskene og nye boksdesain. Etikettane e inspirerte av iddisa. BI-studentane fekk se den original iddisen så va bagronnen te etiketten på ølsorten ”White Dog” (Det e visst denne ølsorten så selle best akkurat nå). Rune Langemyhr fra ProContra fortalte koss viktigt det e at Lervig må visa igjen i butikkhyllene. Flaskene må jo reklamera heilt for seg sjøl – uden brug av annonsa eller reklameplakata.
Disain fra di flasene di selle på pole (Foto: Uy Bui)
Då e det bare for deg så rekte opp hånnå – og adle dokke andre så sedde pris på å ha ett lokalt bryggeri – å spørr itte Lervig i butikken. Hvis du har lysst. Live e for kort t å drikka dårligt øl. Ska du fysst ha ei flaska, pass på å drikka någe du kan kosa deg me!
Om kvelden gjekk BI-studentane heim fra LA itte enn kjekke ronntur. Sista fotoet tog åg Uy Bui.
(PS.: Dette va dagens reklame for Lervig. Dette e ikkje ett sponsa innlegg. 90% av BI-studentane kjørte bil, så de blei lide smagsprøva… og me glømmte å spørr itte «doggybags».)
Tankerekken 